Signalhemmere og tyrosinkinasehemmere (TKI) ved kreft
Signalhemmere er målrettede legemidler som blokkerer de molekylære signalveiene som driver kreftvekst. For pasienter med spesifikke mutasjoner kan de representere en svært effektiv behandling, ofte i tablettform og med en annerledes bivirkningsprofil enn kjemoterapi. Kreftklinikken hjelper deg å avklare om dette er aktuelt for deg.
Hva er en signalhemmer?
Kreftceller misbruker ofte normale signalveier for å vokse ukontrollert. Disse signalveiene fungerer som kommunikasjonssystemer inne i og mellom celler, der ulike proteiner sender videre beskjeder om å dele seg, vokse eller overleve. Dersom en mutasjon i et gen gjør at et slikt protein alltid er aktivt, vil cellen fortsette å dele seg selv om det ikke er noen signal fra kroppen om at det er nødvendig.
Signalhemmere er legemidler som binder seg til disse proteinene og blokkerer signalet. Dette kan bremse eller stoppe veksten av kreftceller som er avhengige av det aktuelle signalproteinet. Fordi de er rettet mot en spesifikk molekylær forandring, kalles de målrettede legemidler.
Hva er tyrosinkinasehemmere?
Tyrosinkinasehemmere (TKI) er den største klassen av signalhemmere. Tyrosinkinaser er enzymer som overfører signaler fra celleoverflaten inn i kjernen ved å feste fosfatgrupper til andre proteiner, en prosess kalt fosforylering. Dersom disse enzymene er muterte og alltid aktive, driver de ukontrollert celledeling.
TKI-er blokkerer dette enzymet og stanser signalet. En viktig praktisk fordel er at de fleste TKI-er gis som tabletter. Det betyr at pasienten tar behandlingen hjemme, uten behov for infusjonsstol eller regelmessige klinikkbesøk for å motta legemiddelet. Men tett oppfølging er like viktig som ved andre behandlingsformer, og tablettbehandling er ikke synonymt med enkel behandling.
Aktuelle indikasjoner etter mutasjon og diagnose
TKI-er er i dag etablert behandling ved en rekke kreftdiagnoser:
EGFR-positiv lungekreft
EGFR (epidermal vekstfaktor-reseptor) er et protein som er mutert i en del lungekrefttilfeller, særlig ved ikke-småcellet lungekreft hos ikke-røykere. EGFR-TKI-er (som osimertinib) er nå standardbehandling i første linje.
ALK-translokasjon ved lungekreft
ALK (anaplastisk lymfomkinase) er et gen som hos noen pasienter er translokert, det vil si at det har smeltet sammen med et annet gen og skaper et unormalt aktivt fusjonsprotein. ALK-TKI-er (som alektinib og lorlatinib) er standardbehandling.
KRAS G12C-mutert lungekreft
KRAS G12C er en spesifikk mutasjon i KRAS-genet (Kirsten rat sarkom-virusgen). Sotorasib og adagrasib er de første godkjente KRAS G12C-hemmerne og representerer et gjennombrudd for en mutasjon som lenge ble ansett som ikke-behandlingsbar.
c-KIT ved GIST
Gastrointestinale stromale svulster (GIST) er en sjelden kreftform som nesten alltid er drevet av mutasjoner i c-KIT eller PDGFRA. Imatinib er standardbehandling og har gjort GIST til en håndterbar kronisk sykdom for mange pasienter.
Forutsetning: riktig molekylær testing
TKI-behandling er ikke aktuelt uten at det er påvist et mål i svulsten gjennom molekylær testing. Det betyr at valget av riktig TKI alltid er basert på testresultater, ikke på diagnose alene. To pasienter med identisk diagnose kan ha svært ulike mutasjonsprofiler og trenge helt ulike behandlinger.
Vi bistår med å avklare om riktig testing er gjort og koordinerer eventuell ny prøvetaking dersom det er nødvendig.
Har du fått svar på mutasjonstesting og vil vite om TKI er aktuelt?
En konsultasjon gir deg svar på hva testresultatene betyr og hvilke alternativer som kan være aktuelle for deg.
Slik følger vi opp pasienter på TKI
Selv om TKI-er tas hjemme, er tett oppfølging avgjørende. Vi setter opp regelmessige kontroller der vi gjennomgår blodprøver, vurderer bivirkninger og sjekker at behandlingen virker. Bildediagnostikk gjennomføres etter oppsatte intervaller for å vurdere responsen på behandlingen.
Vi er tilgjengelige mellom kontrollene dersom du opplever bivirkninger du er usikker på. Det er viktig å melde ifra tidlig, fordi rask håndtering av bivirkninger ofte betyr at vi kan justere dosen i stedet for å avbryte behandlingen.
Resistensutvikling og planlegging av neste steg
De fleste pasienter som responderer på TKI vil på et tidspunkt oppleve at kreften vokser igjen. Dette skyldes at kreftcellene utvikler nye mutasjoner som gjør dem resistente mot legemiddelet. Det er ikke et tegn på at behandlingen har feilet, det er biologisk forventet.
Ny biopsering og molekylær testing av resistent tumor kan avdekke hvilken resistensmutasjon som har oppstått. I mange tilfeller finnes det TKI-er i neste generasjon som kan overvinne denne resistensen. Vi planlegger alltid neste steg som en del av behandlingsstrategien fra starten, slik at vi handler raskt når det blir nødvendig.
Bivirkninger
TKI-er har en annerledes bivirkningsprofil enn kjemoterapi. Vanlige bivirkninger inkluderer:
- Hudreaksjoner (akne-lignende utslett, særlig ved EGFR-hemmere)
- Sår i munnen (stomatitt)
- Diaré og mage-tarmsymptomer
- Negleforandringer
- Leverpåvirkning (krever kontroll av blodprøver)
- Kardiovaskulære bivirkninger, inkludert QTc-forlengelse ved enkelte legemidler
Vi tilpasser dosen og kan bytte til alternativt legemiddel dersom bivirkningene er uakseptable. TKI er ikke en enkel behandling fordi det er tabletter. Det krever oppmerksomhet og god oppfølging gjennom hele forløpet.
Pris og forsikring
Noen TKI-er er tilgjengelige og finansierte via det offentlige i Norge, mens andre ikke er innført og kun er tilgjengelige privat eller via kliniske studier. Kostnaden varierer betydelig mellom legemidler. Kreftklinikken gir deg konkret informasjon etter vurderingssamtalen, og vi bistår med kontakt mot forsikringsselskapet.
Spørsmål og svar om tyrosinkinasehemmer
Hva er en tyrosinkinasehemmer?
En tyrosinkinasehemmer (TKI) er et legemiddel som blokkerer spesifikke proteiner kalt tyrosinkinaser. Disse proteinene fungerer som av-på-brytere for cellevekst. Dersom en mutasjon gjør at bryteren sitter fast i «på»-posisjon, kan en TKI slå den av igjen.
Krever TKI gentesting?
Ja, som regel. De fleste TKI-er er kun effektive ved en spesifikk mutasjon eller genforandring i svulsten. Uten påvist mål er det liten grunn til å forvente effekt, og behandlingen bør ikke startes uten at det er gjort adekvat molekylær testing.
Er TKI enklere å ta enn kjemoterapi siden det er tabletter?
TKI gis ofte som tabletter hjemme, noe som er praktisk. Men de er ikke nødvendigvis enklere å tolerere. Bivirkningsprofilen er annerledes enn kjemoterapi, og tett oppfølging er like viktig. Noen pasienter opplever alvorlige bivirkninger som krever dosejustering eller behandlingsbytte.
Hva skjer når kroppen blir resistent mot TKI?
De fleste pasienter som responderer på TKI vil på et tidspunkt utvikle resistens, fordi kreftcellene muterer videre. Ny testing kan avdekke resistensmutasjonen, og det finnes i mange tilfeller TKI-er i andre generasjon eller tredje generasjon som kan overvinne resistensen.
Kan TKI kombineres med kjemoterapi eller immunterapi?
Det pågår mange studier der TKI kombineres med kjemoterapi, særlig innenfor lungekreft. Kombinasjoner med TKI og immunterapi er godkjent for nyrekreft (RCC), leverkreft (HCC) og thyroideakreft (DTC) og flere indikasjoner er på vei.
Kontakt informasjon
Adresser
Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo Kystveien 154, 4842 Arendal
Avdeling Oslo
Olaf Helsets vei 5, 0694 Oslo
Avdeling Arendal
Kystveien 154, 4842 Arendal
Mailadresse
Telefonadresse
Kontaktskjema
Ta gjerne kontakt med oss om du ønsker informasjon om hva Kreftklinikken AS kan hjelpe deg med.
Av hensyn til personvernet ber vi deg om ikke å skrive helseopplysninger her. Du trenger ikke forklare alt nå, for våre koordinatorer tar kontakt og går gjennom situasjonen din sammen med deg.